I jobbsammenheng hadde jeg vært fylkesidrettskonsulent i Vestfold, lektor, startet opp det første idrettsadministrasjonsstudiet i Norge og underviste og forsket der bl.a. i tilrettelegging av «steder, anlegg, områder» til bruk for fysisk aktivitet. ”Problemet” med å legge om til golf var at det meste av arealet på Reinegårdene var god matjord og bra skogbonitet. Eierne (totalt 4 bruk) var imidlertid villig til å leie ut jord og skog mot en tradisjonell forpaktningsavgift (Reguleringsplanen dreide seg om ca. 800, da jord og skog til en 18-hulls golfbane). Prosjektet var vanskelig å fordøye for et senterpartistyrt kommunestyre, hvor min kone var ordfører (Det var nok ingen fordel). Argumentasjonen på plussiden gikk på at arealet lett kunne omdisponeres og gå tilbake til tradisjonelt landbruk og at «jeg dyrker riktignok ikke mat, men jeg dyrker helse».

Han heter Edvin Eivindsen er Canadier og var den som «sparket oss bak» til å komme i gang med golfprosjektet. Begge hans foreldre var norske (faren fra Ål og moren fra Skurdalen ved Geilo). Moren Kari Paalgard emigrerte fra Skurdalen i 1910, Hun var da 14 år gammel. Far hennes Lars Paalgard, som eide Paalgarden, byttet bort garden i en Amerikabillett med broren Svein. (Svein var farfar til Aasta Kari Paalgard Holm). Lars var kveghandler, brukte en av Nordmannsslepene og dreiv kveg over vidda fra Vestlandet til Østlandet. Han kjøpte land i Provos i Albert, Canada. Ed ble ikke farmer, men handlet med landbruksmaskiner og campingvogner. Etter hvert har det blitt eiendomshandel og «dyrking» av golf. Han er flyger med eget fly. Vi snakket med Kari Eivindsen i 1991. Hun snakket kav «halling». Hun hadde da kun vært på en kort visitt til Norge i 1975. Hun døde i 1995 i Camrose, Alberta, nær 100 år gammel.

Reinar er det gammelnorske navnet på Reine. Det er flertall av Rein. Ordet brukes fortsatt om graskant som skiller mellom åker og andre dyrkete jordstykker (åkerrein). I Rødeboka finnes disse skriftformer: Ræinu – Ræinum – Ræidinj – og Skællreinom (s.487, 209, 80, og 191), i 1445 Reiner (DN.IX, s.275), 1593 Rene, 1604 Rene og Reine, 1667 Reene, 1838 Reine. Det er bevart flere gamle brev om Reine: I 1320 stadfestet kong Magnus Eriksson gave- og vernebrev som var sjenket til St. Stephans hospital i Tønsberg. I 1390-åra ser vi i Rødeboka at Fon prestebol eide ½ øresbol i Reine.

«Fagerskinna» er navnet på et dokument som beretter om slaget på Re i år 1177 e.Kr. Verket heter egentlig -Noregs Konunga tal- og avslutter med dette slaget. Det er her vi første gang finner navnet Re. Det gamle navnet på Prestegården var visstnok Re og gikk som i andre bygder også over til å bli navn på sognet. Etter en tid ble det avløst av Ramnes, antakelig som en følge av at kirken var blitt reist på denne gård. I et annet verk, Formanna søgur, nevnes Re i bind VII og Ree i VIII. Rødeboka har i 1390-åra også formene Re og Ree…»

Navnet stammer fra en flintdolk som er funnet på Reine. Den regnes for å være fra Steinalderen. Skillet mellom eldre og yngre steinalder i Norge settes til 2500 år f. Kr. Flintdolken er registrert som oldsak ved Universitetets oldsaksamling (C.25749). Med dolketiden får vi nye innblikk i tidenes religiøse forestillinger, nemlig gjennom gravene og offer- og depotfunnene. Den karakteristiske gravformen, hellekisten, som er tallrikt representert i Danmark og Sverige, finnes også her i landet; en liten gruppe på 13 stk på hver side av Oslofjorden, i Østfold, Buskerud og Vestfold. Vestfoldkistene stammer nettopp fra vårt distrikt. På Klopp øvre fantes i 1883 i en haug flere små steinbygde kister. Haugen er nå forlengst borte, men stedet kan ennå påvises med noen sikkerhet tett ved bygdeveien. Kistene var 4 fot lange, 2 fot brede og 1½ fot høye; i den fantes ikke mindre enn 6 flintdolker og stumper av menneskebein. To av kamrene var bygget av runde
kampesteiner, mens de to andre av fire endereiste heller og en femte dannet taket.

Ordet er hentet fra en beskrivelse av et sted som ligger i skogen til Wold. Det ligger ved stien som går fra Reineskogen og over til Himberg og der hvor stien fra Klopp kommer inn nordfra. Der er det en liten senkning i terrenget. Hvis det er mye nedbør om høsten, samles det vann der og det kan fryse til is. Som ung gutt under krigen, gikk jeg på skøyter der. På den lille isflaten. Om sommeren tørker det gjerne opp. Dette stedet har blitt kaldt «Flarn» i alle år. Som stedsnavn er nok ordet i ferd med å bli borte. Dette stedet ligger ca 100m vest for steingjerdet ved Re golfbanes «nye» utslag nr 5. Ved oppstart av golfbanen i 2000, ble dette utslaget fylt opp med masser fra et myrlendt område rett ved siden av. Det ble da til et lite vannspeil og massene ble til et utslag (norges lengste golfhull, 611 m).  Det passer fint å ta vare på et gammelt norsk ord og kalle utslagsstedet for «Flarn» som altså er den nye lille dammen som ligger der i dag.

«Myra» er et flatt jordstykke som ligger vest for gårdsveien, mellom hus i nord og et bekkedrag i syd som nå er lukket. Etter at jernbanetraseen Tønsberg/Eidsfoss ble bygd i 1901, ble den nye gårdsveien liggende i kanten av myra. Her er det (som mange andre steder) gammel havbunn og det er funnet skjell som bevis på dette.

På Linnestad, ca 1km fra Reine i nord/øst rett over Aulielva, ligger en gravhaug som den «nye Bispeveien» støtte bort i ved det nye trasevalget. Der ble det funnet to såkalte gullbrakteater (Stammer trolig fra folkevandringstiden, 4-600 år e.Kr). De har vært amuletter med runeinnskrifter eller hellige tegn og figurer, som f.eks hakekors. De er opprinnelig etterligninger av romerske gullmynter, solidi, som de senere romerske keisere, Konstatin den store (keiser 306-337) og hans nærmeste etterfølgere lot prege og ga til germanske høvdinger som hederstegn som pakt på å holde freden.

Strekker seg fra Klopp i nord til «Rundtommen» og Reinebekken i syd. (Trolig var grensen i nord ved «Kloppebrekka» og ned mot elva; dvs. nord for broa og veien slik den går i dag. I syd antakelig til dumpa der elva lager en sving). «Dyrsa» er et teignavn som betyr sumpig terreng (Unneberg, 1970 s.464). Jordet ble solgt i 1838 for 250 spd. fra Øvre Klopp G.nr 59 (Anders Olsen) til Nordre Reine (svoger Ole Olsen). Fra dette jordet ble det i 1880 skilt ut en parsell (Dyrsa br.nr 4) for kr 400,- til Linnestad Forbrugsforening, (skyld 7 øre). Olaus Olsen Reine satte som betingelse for salget av tomta at det ikke måtte sjenkes ut øl eller brennevin fra butikken (s.465). I 1900 eksproprierte Tønsberg-Eidsfossbanen fra br.nr 4 en parsell, Dyrsa br.nr 6 (skyld 4 øre) til Klopp stasjon. Poståpneriet Klop i Jarlsberg ble opprettet 1.10. 1901. I 1921 ble navnet endret til Klopp i Jarlsberg og i 1930 til Klopp i Vestfold. Poståpneriet ble nedlagt i 1965.

Arealet ligger mellom Aulielva og nord for Reinebekken. Der danner jordstykket en rund kolle. Derav navnet. Høst og vinteren 1999/2000 gikk det et stort ras på Rundtommen. Det var over 100 meter, ca 10 meter bredt og ca 4 meter dypt. Det var kvikkleiren i bunnen som ble skjøvet over på den andre siden (mot Linnestad – Arnhild og Knut Ivar Løken -) Elva dannet en foss på ca 1 meter og vannet ble demt opp slik at vannstanden ble høyere. «Myndighetene» ble kontaktet ved brev. Det ble holdt 4 møter med befaringer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet en plan om erosjonssikring. Det antydes en delfinansiering fra NVE på 50%. «…Før prosjektet kan gjennomføres, må det foretas en nødvendig saksbehandling i henhold til berørte lover, som bl.a. Plan- og bygningsloven, Vassdragsloven og loven om laks- og innlandsfiske. Rent konkret må det foretas en høring til fylkesmannen, kommunen og berørte grunneiere. I tillegg må grunneier søke kommunen iht. Plan og bygningsloven …» For at NVE skal yte midler, kreves det at kommunen står som søker og tiltakshaver.

Resultatet fra behandlingen i Utvalget for landbruk, miljø, kommunalteknikk, i møte 23.01.01 ble bl.a.: «…Det vanskelige er selvsagt å skaffe dekning for delfinansieringen som er nødvendig for å gjennomføre tiltakene…» «…Grunneierne har et klart ansvar, og en klar interesse av å gjennomføre sikringen. Det må derfor bli dem som må utfordres til å fullfinansiere prosjektene…» Men Rundtommen har mer interessant å by på. I utløpet av Reinebekken finnes en Beverkoloni. De formerer seg raskt og har allerede voldt betydelig skade på trærne. Det er jakttillatelse på dyrene. To bevere er skutt. Begge er stoppet ut og er plassert i klubbrommet!